Pressemelding Ullevål Universitetssykehus: Det innføres nå nye internasjonale og nasjonale retningslinjer for hjerte-lungeredning. Forskningsresultater fra blant annet Ullevål universitetssykehus ligger til grunn for utarbeidelsen av de nye retningslinjene.

I følge de nye retningslinjene skal en pasient med hjertestans få 30 brystkompresjoner etterfulgt av to innblåsninger (munn-til-munn). Tidligere var anbefalingen to innblåsninger før man gjorde 15 brystkompresjoner.

I tillegg fører de nye retningslinjene til redusert såkalt hands-off tid, det vil si tiden der du ikke gir brystkompresjoner. Hands-off tiden er kritisk og bør være så minimal som mulig, siden pasienten da ikke får hjelp til å holde blodsirkulasjon til hjerne og hjerte i gang. Dermed vil de nye retningslinjene bidra til å redde flere mennesker med hjertestans.

– Forskning viser at tiden med brystkompresjoner totalt sett kan økes på bekostning av innblåsninger. Derfor skal man i følge de nye retningslinjene begynne hjerte- og lungeredningen med kompresjoner – ikke med innblåsninger, som tidligere. Dessuten blir det nå mer hands-on tid, noe som gir mer kontinuerlig sirkulasjon hos pasienten, og et mer fornuftig forhold mellom brystkompresjoner og defibrillering (bruk av hjertestarter), sier Kjetil Sunde, overlege ved Anestesiavdelingen ved Ullevål universitetssykehus.

Sunde er leder av Hjerte-lungeredningskomiteen ved sykehuset, og leder av gruppen som er ansvarlig for avansert hjerte-lungeredning (AHLR) i Norsk Resuscitasjonsråd.

Sterkt forskningsmiljø
Forskermiljøet på Ullevål har hatt en sentral rolle i arbeidet med de nye retningslinjene. Forskerne her har bidratt med flere viktige studier, blant annet knyttet til kvaliteten på hjerte- lungeredningen. Ullevål har en anerkjent forskergruppe innen akuttmedisin, ledet av professor Petter A. Steen, som det siste året har vunnet flere internasjonale priser.

Sykehuset har bevisst satset på forskning på dette området, blant annet fordi Ullevål har stor kompetanse og et sterkt fokus på akuttmedisin.

– Veldig mange av studiene som har påvirket de nye retningslinjene, kommer fra forskningsgruppen her på Ullevål. Forskningen fra vår gruppe er unik fordi vi dekker hele feltet innen hjerte-lungeredning. Vi gjør ikke bare store kliniske, studier med et tilfeldige utvalg (randomiserte studier). Men vi gjennomfører også diverse metodestudier, pedagogiske studier, samt dyreeksperimentelle studier på griser. Denne bredden er unik i internasjonal sammenheng. I de fleste andre forskningsgrupper gjør man enten bare kliniske studier eller rene laboratoriestudier. Men her på Ullevål tar vi funn fra laboratoriet ut i klinikken, og funn fra klinikken inn i laboratoriet, sier Sunde.

– Vi støtter de nye internasjonale retningslinjene fullt ut. Men, vi føler at noen av detaljene er både upedagogiske, lite praktiske, og ikke helt riktige. Derfor vil vi i Norge ha tre minutter mellom hver gang man bruker hjertestarter, i stedet for to minutter som ble anbefalt i de internasjonale retningslinjene. Dessuten, ved å øke tiden får medikamentene vi gir pasienten, bedre forutsetninger for å virke. Vi mener dokumentasjonen for dette er bedre enn alternativet. Det er viktig å poengtere at det er bred enighet i det akuttmedisinske miljøet i Norge om den norske justeringen, sier Sunde.

Ullevåls forskningsgruppe innen hjerte-lungeredning

Forskningsgruppen holder til på Institutt for eksperimentell forskning ved Ullevål universitetssykehus. Den består av: Petter Andreas Steen (professor, dr. med.), Lars Wik (dr. med, NAKOS), Kjetil Sunde (dr. med.), Elizabeth Dorph (dr. med.), Jo Kramer-Johansen (stipendiat), Morten Pytte (stipendiat), Ann Elin Tomlinson (stipendiat), Silje Ødegård (medisinstudent på forskerlinjen)

Om akutt hjertestans

• Akutt hjertestans rammer hvert år cirka 3000 – 5000 personer i Norge.
  
  
• For hvert minutt som går uten at det startes hjerte- lungeredning, reduseres sjansen overlevelse med 7-10 %.
  
  
• Sjansen for å overleve en akutt hjertestans i Norge fra ca. 10 – 20 prosent. Hjerte-lungeredning utført av legfolk er den viktigste overlevelsesfaktoren, ved siden av tidlig bruk av hjertestarter. Men, sykehusbehandlingen etter en vellykket gjenoppliving, er også av stor betydning.
  
  
• 75 % av de som får akutt hjertestans er eldre menn, og de fleste får den i hjemmet. Det betyr at eldre kvinner – over 60 år – er en viktig målgruppe når det gjelder kunnskap om grunnleggende hjerte- lungeredning.